lørdag 25. april 2009

Snille google..

Apropos mitt forrige innlegg; google hevder å kunne forutse utbrudd av influensaepidemi. Det er da vidunderlig?

Så var det tid for en pandemi igjen...


Mediene har oppdaget hva som foregår i Mexico. 68 døde så langt og en del tusen antagelig smittet av en variant av svineinfluensa kalt A/H1N1. Sykdommen har også vist seg i USA. Varianter av influensa har herjet solid ganske nylig men den største katastrofen hva angår menneskelig tapstall må vi tilbake til 1918 for å finne. Det var også en influensavariant kalt H1N1. Det var en skikkelig ekkel variant; en blanding av svineinfluensa og fulgeinfluensa som krysset over til mennesket. "Spansken" som den ble kalt drepte mer enn 20 (noen har hevdet at tallet ligger nærmere 100 millioner) millioner mennesker og på et punkt var antagelig rundt halvparten av jordens befolkning smittet. 1,2 millioner nordmenn var smittet, rundt 15 000 døde. Det vil si at antagelig alle nordmenn i 1919 kjente eller var i famile med noen som selv var syke eller døde av sykdommen.

Det som var riktig ubehagelig med spansken var at den tok grådig for seg av dem som skulle hatt den høyeste motstandskraften; de sterke unge mellom 20-40 år. Norske medier hevder nå at A/H1H1 også gjør det. Jeg synes det er rart at man kan fastså noe slikt så raskt etter utbrudd, men men... mediene er jo gode til å krisemaksimere.

Det som gjør det hele så ubehaglig er at spansken i 1918-19 er den største sykdomskatastrofen vi har opplevd; verre enn svartedauden faktisk, og den klarte å spre seg uhyre raskt til tross for at det vanligste fremkomstmidlet fra kontinent til kontinent den gang var båt. Hvordan klare å begrense en lignende sykdom i dag med muligheten for å forflytte seg med fly?
Sikkert ikke dumt å følge med på folkehelseinstituttets sider de nærmeste dagene: www.fhi.no

Mer om "glemte" polfarere og om store sammenhenger

Knut Frænkel

Lektor Nordskog bruker tiden mellom rettebunkene til å skrive mye på wikipedia.no. Opphengt som jeg er på 1800-tallet og store tragiske katastrofer har jeg vært opptatt av å skrive om Salomon August Andrée og hans feilslåtte, vanvittige forsøk på å nå Nordpolen med ballong i 1897. Derfor mitt forrige innlegg om Anna Charlier og Nils Strindberg og deres tragiske kjærlighet.
For å kort rekapitulere; Andrée fikk med seg Strindberg og Knut Frænkel i ballongen "Ørnen", de landet på isen og omkom etter å ha slept på tunge kjelker i tre måneder.
De tre mennenes jordiske levninger ble funnet i 1930, bragt til Sverige, kremert og deretter gravlagt på Norra begravningsplatsen i Stockholm. Nuvel...

Det fantes imidlertid en fjerdemann i denne historien; en viss Vilhelm Swedenborg (noen steder omtalt som Vilhelm Svedenborg). Han var reservist under denne ekspedisjonen og skulle overta Strindbergs eller Frænkels plass hvis det skulle bli nødvendig. Heldigvis for ham ble det ikke noe av det. Swedenborg drog hjem til Sverige og gikk gradene som offiser samtidig som han ble en av Sveriges mest kjente aeronauter. Han utførte blant annet flere oppstigninger sammen med Knut Frænkels bror, Hans Christian Andersen Frænkel. Hvis det navnet høres kjent ut så er ikke det så rart; han hadde nemlig selveste Hans Christian Andersen som gudfar...

Swedenborg var etterkommer av en av disse store gale tenkerne Europa har greid å fremstille av og til: Emanuel Swedenborg. Vilhelm var også svigersønn til en av Sveriges andre store sønner; Adolf Erik Nordenskiold, nordøstpassasjens betvinger. Begge disse fakta har nok medvirket til at Andrée ønsket å knytte ham til ekspedisjonen. Kjendiser sørger for publisitet, da som nå. Swedenborg var altså gift med Anna Nordenskiold; der har vi en viktig forbindelse. Noe som er minst like interessant er at han siden giftet seg med en kvinne som het Hedvig. Denne Hedvig er ingen ringere enn Hedvig Tamm, den kjente svenske journalisten og manusforfatterinnen. Swedenborg var forøvrig en pensjonert oberstløyntnant i 1930 da restene av hans kamerater kom hjem til Sverige. Han var en av dem som hilste begravelsesekvipasjen da den ankom Gøteborg. Det må ha vært et usedvanlig merkelig øyeblikk for ham...

For dem som er interessert i mer om denne historien kan jeg anbefale den merkelige collage-boken: Ingen fruktan, intet hopp av Per Olof Sundman; svært nedslående, svært detaljert og uhyre interessant samling av fakta og meninger om Andrées drøm om å være først på Nordpolen. Det at vi via denne historien kan knytte sammen Emanuel Swedenborg, Adolf Erik Nordenskiold, H. C Andersen og en av Sveriges mest kjente kvinnelige journalister er bare et av mange interessante faktum. Et annet, som jeg håper å komme til bake til, er at Nils Strindberg jo også har et interessant etternavn! Jada, han er i famile med August Strindberg; mannen med de gode onelinere om kvinner og deres ondskap og opphavsmann til Sveriges kanskje beste teaterstykke noensinne; Faderen. Synd han ikke lever i dag. Sammen med ham ville Nina Karin Monsen vært uslåelig! Mer om dette siden...

mandag 13. april 2009

Gammel kjærlighet ruster ikke...


Lektor Nordskog har lest mye rart i påsken, men har også rukket å høre mye rart. I dag har jeg hørt en podcast fra Sveriges Radio om Nils Strindberg. Denne begavede fysikeren, fiolinisten og amatørfotografen som omkom bare 25 år gammel på Andrées ballongferd mot nordpolen i 1897.

Nils Strindberg, Salomon August Andrée og Knut Frænkel måtte nødlande på 82 breddegrad etter bare 65 timers luftseilas. Etter dette måtte de slepe sine altfor tunge kjelker mot tryggheten i syd.
I oktober hadde de nådd Kvitøya, der de døde kort tid etterpå. Hva de døde av? Nedkjøling, trikiner, kullosforgiftning; teoriene er mange.

Historien er fascinerende i seg selv; slitet i isen og til slutt den ensomme døden oppe på Kvitøya overgår det meste av menneskelig fantasi, men de menneskelige omkostningene blir enda mer iøynefallende når en tenker på de etterlatte. Det er særlig en person som peker seg ut: Nils Strindbergs forlovede Anna Charlier. Hun ventet fortvilet på sin Nils i mange år. Til slutt emigrerte hun og jobbet som husholderske før hun giftet seg med Gilbert Hawtrey. Etter 33 år ble Nils og de andre funnet av et norsk skip og i 1930 ble deres etterlevninger endelig kremert og gravlagt i det som var den største fremvisningen av heraldisk sorg før Palme-drapet.

Anna levde helt til til 1949. Da hun døde sørget mannen hennes for at hennes siste ønske ble oppfylt; hjertet hennes ble kremert og asken begravet ved Nils Strindbergs grav...

Tyrone Martinsson ble intervjuet på podcasten jeg hørte (den ligger her: (bare trykk på mediespillerboksen)
og sendedatoen var 25.12.06) og boken han har skrevet om Nils finner man her. Anbefales sterkt!