Skandaløst at ikke Finland gikk videre i Grand Prix!

Jeg har hatt en fin kveld med delfinalen fra Fornebu. Flott at Albania og Russland gikk videre, men at ikke de to flotte jentene i Kuunkuiskaajat gikk videre er intet mindre enn en skandale. Jeg var til å begynne med veldig skeptisk til denne låten men den har vokst på meg og den siste uken har jeg blitt blodfan. Jeg bøyer mitt hode i skam og trøster meg med denne flotte videoen:

Adjø til Lost og hei til Star Trek...

I natt klokken 05.00 sendes siste del av den fantastiske tv-serien LOST. I seks år har jeg fulgt med, jeg har sett hver episode og trofast forsvart serien når tullebukker har breket sitt sedvanlige "Nei-jeg-så-første-og-annen-sesong-men-så-ble-jeg-lei", men nå er det altså definitivt over. Det blir ikke mer nå, det store mysteriet får sin løsning en gang for alle. Snufs-snufs.

Så, hva gjør vi nå? I desperasjon begynte jeg å tenke på uutforsket område og kom plutselig på at det er noe som heter Star Trek. Jeg sjekket litt og fant ut at serien begynte å gå allerede i 1966 og at det til sammen er laget fem serier pluss elleve filmer, i den siste filmen rebootes jo Star Trek-universet og jeg syntes den var god.

Nåvel, her er det jo mange mange timers underholdning å ta fatt på, jeg har praktisk talt ikke sett noen av dem, unntatt noen få "The next Generation"-episoder på nittitallet, så her skulle det være muligheter! Men, men, det er noe som heter Trekkies...
Lektor Nordskogs fremtid?

Lektor Nordskog og hans beste venn om ti år?

Ingen, jeg gjentar INGEN, med vettet i behold har lyst til å bli en trekkie! Men jeg bestemte meg for å bare sjekke litt... Bare se hvordan det var. Jeg fikk tak i Star Trek-The original Series, remastered and enhanced. For et bilde! Gutta som har restaurert over førti år gamle tv-sendinger har gjort en kjempejobb. Så spennende plot! Så god moral!

Og før jeg visste ordet av det var jeg hektet...
Nå vet jeg at løpet er kjørt, jeg er sakte men sikkert i ferd med å bli en Star Trek-fan. Men trekkie?! Nei, det blir jeg ikke...
Jaggu fine effekter de har i den Star Trek-butikken jeg fant online gitt! Der kan man få kjøpt full Starfleet-uniform blant annet! Tenk å ha det! Bare sjekk her!

Nei, nå skal jeg se en ny episode. Jeg skal "boldly go where no man has gone before" selv om jeg må bryte regelen min gamle lærer i "English Grammar" insisterte på: "Never use a split infinitive"! Hva gjør man ikke for Star Trek?




God pinse, jordboere!

Apropos "tegne-Muhammed-dagen"-Her er min mening om det...

Dagen derpå...

Knipset på mobil av Janne Fredly

Trenger ikke så mye kommentar dette bildet. Tatt i åttetiden på morgenen 18. mai ved Akerselven (rett ved "Cuba"). Legg merke til mannen i sovepose...

Et minne fra en 17. mai uten barnetog...

I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt... Vi vil ikke dø en slik død!

Verre enn brennende byer er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned,
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

Nordahl Grieg, lest i radioen fra Nord-Norge, 17. mai 1940

God 17. mai og lenge leve ytringsfriheten!

Fascister som insisterer på at de forvalter den sanne lære angriper til stadighet Lars Vilks. Her er video fra det siste overfallet:


Lars Vilks har tegnet profeten muhammed som en hund! Det er hele hans store forbrytelse. Noen reagerer med hysteri på dette, noe som beviser at psykiatrien ennå ikke har kommet særlig langt.

I morgen er det 17. mai, en dag mennesker har kjempet for og dødd for at vi skal få markere. En dag vi feirer ytringsfriheten og menneskerettighetene. Og først og fremst at vi lever i et fritt land, der jeg kan kalle profeter, politikere, guder, frelsere og alle andre akkurat hva jeg vil. Hipp hurra for 17.mai!!!

AMARONE!!!!! Lektor Nordskog har sett Radioresepsjonens jingleshow!

De tre tenorer fra Helvete...

Lurer du på hvorfor Radioresepsjonen er så høyt elsket? Sjekk ut denne:
en av Tore Sagens største genistreker; postkasse- (postkasse, postkasse, postkasse) jinglen med det berømte Tore-brølet:



Radioresepsjonen skal jo, til vår store sorg, ha sin siste sending på 17. mai. Det er jævlige greier men en får trøste seg med at de tre genier Tore, Steinar og Bjarte nå skal prøve seg på tv-skjermen.

I anledning deres avskjed til radiomediet besluttet de å avholde to show på Rockefeller der de sammen med Kringkastingsorkesteret skulle spille et utvalg av sine jingler. Her er et utdrag fra deres første show forrige uke:


Jeg vurderte jo selvsagt å kjøpe billetter; jeg har jo tross alt vært blodfan siden januar 2006 men men, det ble jo utsolgt på et kvarter og jeg er ikke et menneske som liker stress. Dessuten, jeg kunne jo nyte det hele på streamingtv fra vår kjære statskringkaster.

Show nr 2 skulle foregå i dag og jeg hadde jo ingen billett. Men plutselig ringte min åndelige nevø, eleven Eirik Vågeskar, og lurte på om jeg trengte en billett han hadde fått til overs. Jeg forstod at dette var et tegn fra høyere makter som ønsket at jeg skulle komme på showet. Jeg sa straks ja og klokken 19.00 var vi på plass på Rockefeller. Først oppvarming med Datarock og så...The Boys!

Etterhvert kom Ingrid Olava, Harald Eia, Lene Elise Bergum og selveste Losen (Bjørn Eidsvåg) til slutt! Sammen ble vi ledet gjennom faste poster (poster, poster, poster) og det hele var en nytelse. Her er finalen, Losen synger sammen med Sexylubben:


Dette var jaggu en fantastisk kveld og jeg tror Eirik Vågeskar får noen minutter mindre i skjærsilden siden han skaffet sin gamle lærer en billett til de tre gutta...

Hele sending kan du ser her!

"Da menn var menn..." Lektor Nordskog ser historiske filmer

Her om dagen var Lektor Thorsen så snill å tipse meg om en film fra 1983 jeg ikke hadde sett. Det er flaut å innrømme det; jeg som elsker måneferder og romfart hadde ikke sett "The right stuff" fra 1983.



Filmen er en hyllest til de mennene som gjorde moderne romferd mulig; fra Chuck Yeager som brøt lydmuren i 1947 til mennene som styrte Apollo-ferdene. Filmen er på nesten tre timer men det spiller ingen rolle for den er så forbannet spennende at man vil at den skal vare tre timer til! Jeg ble så inspirert av dette at jeg fant frem dokudramet From the Earth to the Moon og tenker å se denne om igjen.


Det er fantastisk å se opptak og dramatiseringer om romferdene; det største teknologiske mirakel menneskeheten har utført men samtidig blir man trist. For hva har skjedd siden NASA på syttitallet avsluttet Apollo-programmete? Sørgelig lite. Romfergeprogrammet tuslet og gikk men etter at den kalde krigen sluttet var det knapt incitament til noe mer. Vi kunne i dag ha vært godt i gang med kolonier på Månen. Vi kunne vært mye lengre i vår helt nødvendige ferd til Mars. Men nei da, våre ledere tenker ikke lengre frem enn fire år. Hvilken fremtid har vi her på jorden hvis vi ikke begynner å tenke tusen eller fem tusen år frem i tid? Vi kommer til å tyne en blek skygge av velstand ut av stadig minkende ressursser. Om vi går imot det innerste av menneskelig instinkt; eksansjon og oppdagelser, så vil straffen være fryktelig. Vi vil gå under her nede på vår lille klode uten å legge merke til stjernene og planetene over oss; de som nettopp kunne ha reddet oss. Merkur alene har bly nok til å kunne vare i millioner av år, Jupiter ville kunne gi oss nok hydrogen for uoverskuelig fremtid og Mars kunne bli vårt nye hjem med noen generasjoners terraforming. Og siden? Stjernene ligger der ute; galakser etter galakser, det slutter ikke noe sted. Er dette sci-fi? Ja på samme måte som kjernefysisk energi, jetfly, kvinnefrigjøring og anti-rasisme var sci-fi.

Romferdene og de mennene som utførte dem minner oss på noe essensielt. Geniet Carl Sagan sa at vi alltid hadde vært stjernefarere og at vi måtte innse dette. Et annet geni, forfatteren Arthur C. Clarke, sa om politikere som ikke bevilget de nødvendige penger til romfart: "What the hell are they waiting for?" Ja det er et godt spørsmål, hva er det vi venter på? Det er i alle fall det jeg tenker når jeg ser "The right stuff". Vi må se å komme oss ut i rommet igjen!