Etter å ha snappet opp at britene angivelig hadde laget sin versjon av Mad Men, og kalt den The Hour, fant jeg ut at det var på tide å varme opp harddiskspilleren.
Serien er helt ny, satser friskt og har fått blandede kritikker. Som den fordomsfrie mannen jeg er, leste jeg ikke kritikkene før jeg så serien.
Den er på fire episoder på ca en time hver.
Plot: Vi følger en gruppe journalister i BBC før og under Suez-krisen i 1956. Journalistene er unge og idealistiske og rasende på den såkalte "14-dagers-regelen" som på den tiden styrte hva som var mulig å ta opp i mediene. Regelen gikk kort og godt ut på at man i medier ikke kunne diskutere ting som var tatt opp i Underhuset før det var gått fjorten dager. Blir ikke mye spenstig tv av sånt...
Suez-krisen har blitt brukt med stort kunstnerisk hell i film og tv før, for å illustrere britisk historie i det tyvende århundret, blant annet i mesterverket Ploughman´s lunch fra 1983. I Ploughman`s lunch vises det hvordan man under Falklandskrigen i 1983 omskrev historien om Suez for å få hendelsen til å passe inn i den politiske agendaen landets elite hadde på denne tiden.
Hvorfor er Suez så interessant? Kanskje særlig fordi hendelsen så tydelig viste at det alle mistenkte var sant; det britiske imperiet var dødt, solen hadde virkelig gått ned, fremtiden tilhørte amerikanere og russere. Suez-krisen er på ingen måte ferdigbehandlet og det skulle derfor være mer enn nok stoff til å lage en topp tv-serie av dette.
Skaperne av serien har prøvd å lage et sterkt emosjonelt drama om "modern times", forhold mellom kjønnene i en overgangsperiode, moderne mediers makt og Storbritannias falmende maktbasis etter den annen verdenskrig.
Dette lykkes bare til en viss grad. Selv om personene er interessante og 1956-verden for en gangs skyld ser ekte ut; personene har ikke kritthvite tenner og klærene ser faktisk ut som om noen går i dem, så sliter den med enkelte ting. The Telegraph skrev om den:"an exercise in upbraiding the past for failing to live up to the politically correct ideals of the 21st century" og her er vi ved puddelens kjerne; serien blir nok en bebreidelse overfor de slemme maktmenneskene som styrte før. Hovedpersonene blir som "oss", moderne mennesker (hva nå det måtte bety) som er fortvilet over dumheten, maktmisbruket og ondskapen de ser rundt seg. Når man i tillegg hiver med en konspirasjonsteori nærmest hentet fra nyhetsspeilet.no (de sinnsykes eget nettsted i Norge) så blir det for platt.
Men den er allikevel verdt å se hvis du elsker femtitallet og tiårets særegne klesstil og design. Dét fikk skaperne av serien i alle fall til.
Dagbladstilen
for én uke siden
