fredag 19. juni 2009

Lektor Nordskog er imponert

I dag har lektor Nordskog vært på forlesning fra klokken 10 til klokken 16. Jeg hadde ikke store forhåpninger om dette for det var siste skoledag. Og "siste skoledag" har en lærer helt fasttømrede forestillinger om hvordan skal være: Den dagen skal være kort, den skal kun gå ut på sosiale hyggelige uforpliktende ting og man skal ha god lunsj. Vel, det føltes helt naturstridig å bruke siste skoledag til å sitte og høre på en eller annen spesialist snakke i 6-seks!!!- timer! Lektor Nordskog bestemte seg for å gå gjennom en dags lidelse.

Vel, så ble det altså ikke sånn. Foreleseren Erling Roland, professor i pedagogisk psykologi, klarte å gjøre de seks timene spennende, lærerike og uhyggelig interessante. Jeg fikk fjernet noen fordommer, fikk bekreftet noe jeg mente jeg visste og lærte først og fremst mye nyttig og jordnært som kan brukes til å bli en bedre lærer.

Roland klarte å servere den mest interessante pedagogiske opplevelsen jeg har hatt i løpet av min 9 år som lektor. Det skulle vært obligatorisk for nyutdannede lærere å høre den mannen forelese et par timer før de ble sluppet løs på elever.

Dessuten tror jeg mange lærere og ikke minst mange skoleledere har godt av å høre hans tro på at den som bestemmer i klasserommet er LÆREREN, ikke elevene. Norsk skole har dessverre de siste årene gått mer og mer i retning av å omdefinere læreren som en slags funksjonær som skal levere det elevene ønsker til enhver tid, dette henger nok sammen med en oppvoksende slekt som mener at alt-absolutt alt-er mulig å forhandle om. Jeg tror det er viktig at lærere ikke er redde for å bli kalt "gammeldagse" og "autoritære", det er ofte bare dysfemismer for "høflighet" og "fasthet".

Heldigvis er det fortsatt mulig for lærere som tror på faste rammer å undervise i Norge, det er fortsatt mulig å være lærer og praktisere orden, disiplin og klasseledelse som fungerer. Det er fortsatt mulig å være en lærer som nekter å gå med på at det å undervise er en popularitetskonkuranse.
Problemet er at selv om alt dette er mulig så blir det vanskeligere og vanskeligere for mange lærere. Kanskje vi trenger å stoppe opp og huske på den gamle devisen om at eleven er på skolen for å bli et dannet menneske; "verte gangs menneskje" som det het en gang. Kanskje vi trenger å forstå at det er mange veier å gå for å komme dit, men at den helt gale veien er mangel på disiplin, elevenes stadig større makt på skolen og en "det-er-ikke-så-farlig"-holdning. Vi lærere gjør den viktigste jobben i Norge; det er et enormt ansvar, men det ansvaret må vi ta. Ellers bør vi kanskje finne oss noe annet å gjøre?

4 kommentarer:

Ingunn sa...

Lektor Wiig er også imponert over denne lavælte, men imponerende pedagogen fra den bløde kyststribe. Det var flott, blant annet, å få demonstrert hvor mye man kan oppnå ved å bruke enkle virkemidler som fast blikk og rolig stemme. Jeg håper at jeg også klarer å nyttigjøre meg noe av dette i min videre yrkespraksis. Takk for god refleksjon over dagen!

Bendik sa...

Jeg håper virkelig du tar det med en klype salt, med tanke på at jeg skal ha deg til neste år i historie.

Jeg er forsåvidt enig i at lærere skal være en autoritet ovenfor elevene, men det er en viss grense. På ungdomskolen, så burde det være mye strengere, på videregående, så burde det være mer løst, men når man først er i timen, så er det ikke en tvil om at læreren skal være sjefen. Men elever skal også få ytre seg med sine egne meninger om hvordan 90% av alle dagene de tilbringer av livet sitt i den alderen skal være. Eller hva? Jeg tror en blanding av en lærer som lar elevene bestemme, og en lærer som er fast bestemt på at disiplin er en viktig faktor for å skape den perfekte klassen (hvis du føler deg truffet, så var ikke det meningen :)) Eller hva?

Grunnen til at jeg mener dette er at jeg føler at svært mange lærerere har en maktsykhet, som kanskje til og med ligger i menneskets natur, som går veldig mye ut på elevene. Noen lærere mister kontrollen, så tyr de til makt = få elever liker læreren, som igjen fører til dårlige resultater. Og er ikke det det viktigste?

God sommer lektor Schtian!

Lektor Nordskog sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Lektor Nordskog sa...

Hei, Bendik. Jepp, du skal ha meg i historie og skal du gjøre det bra der så må du jobbe beinhardt.
Det er jo egentlig så enkelt; skal elever gjøre det bra så må de jobbe beinhardt. Når det gjelder maktsyke lærere så tror jeg ikke at jeg har truffet dem andre steder enn i litteratur fra 1800-tallet. I norsk skole har jeg ihvertfall aldri møtt dem.

Synes du har en voldsom ordbruk, Bendik. "Svært mange maktsyke lærere" Det er noe som heter å rope på ulven... Hold kruttet tørt, det er et godt råd!

Forøvrig er det jo interessant å se hva elevmedvirkning har ført til. Det er så vidt jeg vet, ingen skoler i Europa som har så mye elevmedvirkning som Norge. Hvordan har karakterutviklingen vært? Det vet vi vel alle. Vi gjør det ikke særlig bra. Men selvsagt er jeg ikke mot elevmedvirkning, det må det være. Men den dagen jeg må forholde meg til et råd av elever som bestemmer over hvordan jeg skal undervise, da slutter jeg som lærer. Det er nå engang ikke sånn at ingeniører foreleser for busssjåføren hvordan han skal kjøre ruten sin. Det er heller ikke sånn at busssjåfører forteller ingeniører hvordan de skal bygge kraftstasjoner. Det pedagogiske personalet ved en videregående skole har gjerne 7 års spesialutdannelse. Det bør respekteres.

Forresten, du må gjøre profilen din tilgjengelig, det er jo ikke mulig å komme inn på bloggen din!