Fatter hadde alltid samme ur på håndleddet, en Certina fra starten av 1960-tallet.
Fars gamle Certina Han sverget nemlig til to merker; Omega og Certina og særlig det siste var han begeistret for.
Denne klokken arvet jeg og jeg har alltid satt stor pris på den. Jeg har i det siste skjønt at den trenger en overhaling og jeg begynte å se meg om etter info. Jeg tenkte at nå er jeg nødt til å gjøre noe mer enn å bare levere den inn til standardgjennomgang hos min favoritturmaker på St. Hanshaugen, Torbjørn Andersen. (Sistnevnte er forøvrig verdt å avlegge et besøk, han er 85 år gammel og driver fortsatt sin urmakergeskjeft. Se innslag med ham her på Norge Rundt)
Det jeg har pleid å gjøre er å levere den til Torbjørn Andersen, hvorpå han går gjennom verket og renser og oljer. Det er flott og han gjør en utmerket jobb men det er nå på tide med en større restaurering. Saken er den at klokken begynner å se slitt ut; det er sprekker i glasset, urskiven er småskitten og viserne lyser ikke lenger i mørket. Far hadde klokken på seg alltid om han så hogg tømmer, jobbet på Hydro Rafnes som industriarbeider eller slo høyet hjemme på gården. At klokken går presist ennå etter de påkjenningene fatter utsatte den for sier litt om kvaliteten på Certina.
Nåvel, uverket må altså totalgjennomgåes, glasset må skiftes, urskiven må pusses og viserne må relumineres. Dette kommer til å ta tid og det vil koste penger. I den anledning oppdaget en del flotte ting på nettet. Det ene var denne fantastiske siden:Vintage Certinas.ch, en side som handler kun om eldre Certina-klokker. Det andre var denne flotte gjengen som kaller seg NURK! NURK står for Norsk Ur- og Klokkesamlerforening og virker virkelig som en interessant gjeng.
Det er veldig mye som må leses og studeres her og som alltid når jeg skal lære meg noe nytt så startet jeg med å skrive en artikkel om emnet på wikipedia. Du finner den her.
Jeg har så vidt begynt å samle meg info om dette her, men jeg tror jeg faller ned på å gjøre en del selv, ikke nødvendivis for å spare penger men fordi det er moro å lære seg ting og det er en voldsom tilfredsstillelse i det å reparere og ordne slike ting selv. Vel, jeg må nå finne ut av om jeg skal levere verket for en standardrens eller om jeg skal sende den til fabrikanten, la dem plukke alt fra hverandre, rense det, bytte deler og sette det sammen igjen. Jeg må lære meg å skifte glass og ikke minst må jeg lære meg å reluminere visere.Det siste ser meget artig ut!
Etterhvert som jeg kommer i gang skal jeg legge ut litt bilder her på bloggen av prosessen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar