Mer om George Orwell

Godeste herr Orwell (Eller Eric Arthur Blair som var hans fødenavn) har mer å fortelle oss enn politiske sannheter. I sitt essay Politics and the English Language gir han en glitrende kritikk av forfallet i moderne engelsk. Det han særlig går til angrep på, og som han gir mange eksempler på, er det ubevisste og det ureflekterte språk; det språket som er utenatlært og ikke er meningsbærende i noen egentlig forstand. Orwell tar dette for seg også i romansform, særlig i 1984, der begrepet Nytale spiller en stor rolle.

Orwell går også inn på hvordan språk i moderniteten oftere er et redskap for å tilsløre sannheten heller enn å avdekke den. Han bruker følgende eksempel, som dessverre er like aktuelt i dag:

"Ta for eksempel en velhavende engelsk professor som forsvarer russisk totalitarisme. Han kan ikke si rett ut: "Jeg tror på det å drepe motstanderne dine hvis du med det kan oppnå gode resultater." Derfor vil han antagelig si noe slikt som dette:

"Samtidig som vi må si oss enige i at det sovjetiske regimet innehar visse trekk som en humanist kan beklage at eksisterer, må vi, tror jeg, være enige om at visse begrensninger på retten til politisk opposisjonsarbeid er uunngåelige trekk ved overgangsperioder, og at de kvaler det russiske folk har vært nødt til å gå igjennom har blitt mer enn rettferdiggjort sett i lys av de konkrete resultater som har blitt oppnådd."" (Min oversettelse.)

Ikke sant, det høres litt kjent ut? Bare bytt ut "sovjetiske" og "russisk" med noen andre adjektiver som beskriver nasjonal opprinnelse, og vi er i 2009.

Orwell tar seg også tid til å formulerere fem gode råd for den skrivende. Disse fem rådene lar seg absolutt oversette til norsk og fungerer svært godt som hjelp når man skal skrive en tekst. Undertegnede hadde dem over datamaskinen sin når han holdt på med sin hovedfagsoppgave.

Rådene er som følger (oversatt og "norskifisert" av meg):
1. Bruk aldri en metafor, simile eller andre språkbilder du er vant til å se på trykk.

2. Bruk aldri et langt ord der det holder å bruke et kort.

3. Hvis det er mulig å kutte et ord; kutt det alltid ut.

4. Bruk aldri passiv form når du kan bruke aktiv form.

5. Bruk aldri en utenlandsk frase, et vitenskapelig ord eller et sjargongord når du kan finne et norsk tilsvarende ord.

6.Bryt alle disse reglene hvis alternativet er å skrive noe som er rent frem barbarisk.

Tror disse rådene kunne gjort eksamenskarakteren for en del avgangselever litt bedre...

For den som er interessert så ligger essayet i sin helhet her:Politics and the English Language.

Ordet er fritt inntil en viss grense...

I forrige post kom jeg inn på en av det 20. århundrets få store helter; George Orwell. Han er etter min mening en sjeldenhet; en mann som skapte stor kunst samtidig som han hadde politisk gangsyn. Ærlig talt; de fleste mennesker som skriver, maler, komponerer og på den måten gjør livet rikere for oss er stort sett politiske idioter og man skamrødmer hver gang man hører dem uttale seg om noe som helst som har med politikk å gjøre. John Lennon, Dag Solstad og Knut Hamsun er gode eksempler på store kunstnere, men herre min hatt for en elementær mangel på grunnleggende kunnskaper om selv de meste basale politiske fakta.

Nåja, det verste er vel antagelig skuespillere som uttaler seg om politikk. Alle som hørte Anne Marie Ottersen uttale seg i "Ukeslutt" om Norges innsats i Afganistan skjønner hva jeg mener... Et hedelig unntak i Norges forfatterstand må forøvrig være Anne Marie Ottersens motdebattant i "Ukeslutt"; Henrik Hovland. Han kombinerer det å skrive gode bøker med imponerende politisk innsikt. Hans roman "Amputasjon" er etter min mening en av de ytterst få norske romanene skrevet etter 1940 som er verdt å lese.

Men tilbake til George Orwell; mannen er evig aktuell og ikke bare på grunn av sine romaner. Hans essays er en ren nytelse å lese og tåler absolutt å bli brukt i dag. I vår lille andedam er nok følgende sitat vel verdt å trekke frem:

"På ethvert gitt tidspunkt finnes det en ortodoksi, et sett av ideer som man antar at alle rettenkende mennesker aksepterer uten å stille spørsmål. Det er ikke direkte forbudt å si dette eller hint, men det er ikke noe man gjør.
Alle som utfordrer den herskende ortodoksi, oppdager at de bringes til taushet med forbausende effektivitet. En mening som går på tvers av det som er moderne, får nesten aldri en fair behandling, verken i den populære presse eller i de intellektuelle tidsskrifter."

Dette sitatet bør trekkes frem hver eneste gang i vårt lille intolerante land hver gang en mening i en sosial sammenkomst/debatt/seminar/etc møtes med a)taushet b)setningene "Du er ikke seriøs?"/"Dette kan du ikke mene"/"Dette er jo sykt".

Orwell hadde nok skrevet noen helt fantastiske essays om han hadde levd i Norge i dag. Dvs, han måtte nok ha publisert dem på nett. Ville nok ikke vært så mange forlag som ville vært interessert.

For de som er interessert i å vite mer om den listen Orwell leverte til det britiske utenriksdepartementet med navn på folk han mistenkte for å være krypto-kommunister, kan sjekke denne artikkelen av den eminente historikeren Timothy Garton Ash:Orwells list.

Synes også det er verdt å sitere de siste ordene i ovenfornevnte artikkel. Jeg har mange ganger tenkt på hvilke tap det er for oss at vi mistet Orwell så tidlig.
Garton Ash sier det mye bedre enn det jeg kan:

"How we would all have loved to read his views on the building of the Berlin Wall, on the Vietnam War, and on the 1968 student protests. How I would have enjoyed meeting him in Central Europe in 1989, aged eighty-six, as the Soviet communist Big Brother finally collapsed. How wonderful it would be to hear his voice today—a voice that we imagine all the more vividly because no recording of it survives—commenting on the propaganda language of the Iraq war, or the continuing miseries of Burma, or the dilemmas of Tony Blair. But the hundred-year-old Orwell growls through the asterisks and crossouts of his notebook, "Don't be silly. Work it out for yourself."