Her om dagen var Lektor Thorsen så snill å tipse meg om en film fra 1983 jeg ikke hadde sett. Det er flaut å innrømme det; jeg som elsker måneferder og romfart hadde ikke sett "The right stuff" fra 1983.
Filmen er en hyllest til de mennene som gjorde moderne romferd mulig; fra Chuck Yeager som brøt lydmuren i 1947 til mennene som styrte Apollo-ferdene. Filmen er på nesten tre timer men det spiller ingen rolle for den er så forbannet spennende at man vil at den skal vare tre timer til! Jeg ble så inspirert av dette at jeg fant frem dokudramet From the Earth to the Moon og tenker å se denne om igjen.
Det er fantastisk å se opptak og dramatiseringer om romferdene; det største teknologiske mirakel menneskeheten har utført men samtidig blir man trist. For hva har skjedd siden NASA på syttitallet avsluttet Apollo-programmete? Sørgelig lite. Romfergeprogrammet tuslet og gikk men etter at den kalde krigen sluttet var det knapt incitament til noe mer. Vi kunne i dag ha vært godt i gang med kolonier på Månen. Vi kunne vært mye lengre i vår helt nødvendige ferd til Mars. Men nei da, våre ledere tenker ikke lengre frem enn fire år. Hvilken fremtid har vi her på jorden hvis vi ikke begynner å tenke tusen eller fem tusen år frem i tid? Vi kommer til å tyne en blek skygge av velstand ut av stadig minkende ressursser. Om vi går imot det innerste av menneskelig instinkt; eksansjon og oppdagelser, så vil straffen være fryktelig. Vi vil gå under her nede på vår lille klode uten å legge merke til stjernene og planetene over oss; de som nettopp kunne ha reddet oss. Merkur alene har bly nok til å kunne vare i millioner av år, Jupiter ville kunne gi oss nok hydrogen for uoverskuelig fremtid og Mars kunne bli vårt nye hjem med noen generasjoners terraforming. Og siden? Stjernene ligger der ute; galakser etter galakser, det slutter ikke noe sted. Er dette sci-fi? Ja på samme måte som kjernefysisk energi, jetfly, kvinnefrigjøring og anti-rasisme var sci-fi.
Romferdene og de mennene som utførte dem minner oss på noe essensielt. Geniet Carl Sagan sa at vi alltid hadde vært stjernefarere og at vi måtte innse dette. Et annet geni, forfatteren Arthur C. Clarke, sa om politikere som ikke bevilget de nødvendige penger til romfart: "What the hell are they waiting for?" Ja det er et godt spørsmål, hva er det vi venter på? Det er i alle fall det jeg tenker når jeg ser "The right stuff". Vi må se å komme oss ut i rommet igjen!
Dagbladstilen
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar