Lektor Nordskog reflekterer mer over mp3 og andre dyr pluss det å snakke om ting man ikke forstår

Undertegnede overhørte følgende samtaler mellom to "musikkinteresserte" her om dagen:

"Tullebukk 1:Mp3-spillere er jo for folk som ikke hører forskjell på støy og musikk
Tullebukk 2:Ja, det hjelper ikke om man ripper til 320 kbps, jeg hører med en gang at det er komprimert lyd.
Tullebukk 1:Ja det er typisk, kvantitet fremfor kvalitet. Folk vil ha med 10 000 musikkfiler i lommen men de bryr seg ikke om kvaliteten."

Det er her jeg skulle ha brølt:"IDIOTER!!!" men det er jeg for høflig til. Hvorfor er de to gutta tullebukker? Rett og slett fordi de snakker før de har satt seg inn i ting.

Den første tullebukken jeg hørte komme med dette argumentet var UiO-ansatte Thomas Hylland Eriksen som uttalte stort sett akkurat det de to tullebukkene snakket om. Det hørtes så flott og fancy ut da Hylland Eriksen sa det på P2, så da trengs det jo å gjentas, ikke sant? "Hvlilken ironi, vi kan ta med oss tusenvis av sanger men opplever kvalitetstap NETTOPP på grunn av at vi vil ha så mange sanger!!!" Intellektuelle elsker sånt, særlig den typen som mener alt var bedre før og at det moderne rett og slett er forflatende, fordummende og ødeleggende for tings kvalitet. Dette er rett og slett reaksjonær glorifisering av det som var før. "Onkel Lauritz er på video..." Ja så grusomt, tenk at det går an å se levende bilder! (I parantes bemerket, hva mener egentlig Eggum med at "Onkel Lauritz er på video"? Den Lauritz han vokste opp med var jo på radio og radio gjør seg jo dårlig på video? Den Onkel Lauritz jeg vokste opp med var jo på tv og jeg synes det er drittøft å se ham og Teodor på video!!!!! Men hva ser Eggum for seg; en blå skjerm?)

Som all slik glorifisering holder heller ikke mp3-eksemplet vann. Hvorfor ikke? Fordi ingen tvinger tullebukkene til å høre på mp3! Ingen tvinger dem til å rippe platene sine over til nettopp det formatet! De kan velge mellom en haug formater, både "lossy" (at det foregår et kvalitetstap når størrelsen går ned) og "lossless" (at lyden er den samme selv om filstørrelsen går ned). De burde ha lest seg opp på mp3, wma, ogg vorbis, wav, wavpack, musepack, FLAC osv osv.

Det er i dag ikke noe problem å rippe hele samlingen til et lossless format. Deretter kan du overføre dem til mp3-spilleren din. Da får du CD-kvalitet på mp3-spilleren. Prisen er selvsagt at filene ikke blir så små som hvis de var rippet til lossy formater, men nå er vel ikke harddisk-plass på spillere noe problem lenger?

Jeg for min del har rippet hele samlingen til FLAC som er et "lossless" format. Disse filene tar opp rundt 120 gig på harddisk, det er rundt femti prosent av den størrelsen de ville ha tatt om de var i Wav, CDplatenes eget format. De streames til anlegget via min Squeezbox og når jeg skal ha dem over på spilleren konverterer jeg til Apple Lossless. Slik beholdes den ukomprimerte lyden.

Det er selvsagt dette jeg burde ha fortalt tulletukkene, men det gjorde jeg ikke. Grunnen til det er at det er ingenting som irriterer slike tullebukker mer enn at deres surmuling avsløres som feilinformasjon, da blir de virkelig sure. De liker best at ting BLIR verre mens de nikker smilende og sier: "Det var det jeg sa! Ting blir bare verre og verre!"
Derfor gav jeg pokker. Jeg gikk hjem mens jeg hørte på ukomprimert musikk...

Lektor Nordskog går over til den mørke siden...

Jeg har følelsen av at jeg har fulgt oppfordringen på den ovenstående plakaten. For hva har jeg gjort? Jeg som i alle år har sverget til alt som er anti-apple, jeg som alltid har gjort narr av de hvitlakkerte tulletingene som fjolsene har løpt rundt med, jeg som har flirt hånlig av at 1 mrd mennesker har følt seg unike fordi de har samme gjenstand i lommen; jo jeg har kjøpt meg ipod...

Jeg som i alle år har vært trofast tilhenger av Creative! Jeg som har hatt en Zen Vision M siden 2005 og en Zen Xtra siden 2004 (sic!).
Zen Vision M








Zen Vision Xtra

Den sistnevnte har jeg personlig modifisert; skrudd den opp og skiftet harddisk. Creative har vært det beste har jeg syntes og det har ikke vært for å være spesiell, men jeg mener det virkelig. Man kan skru selv, man kan modifisere programvare og styre alt i mye større grad enn med en ipod. Nå sitter jeg her med en sånn maskin allikevel, den er bundet til itunes, jeg kan ikke installere linux på den en gang. Hvorfor har jeg gjort dette? Det hele var et spørsmål om størrelse. Ipod Classic kommer i 160 gig, det gjør ikke Creative, punktum!

Pantet på mitt svik

Jeg er helt avhengig av å ha med meg alt jeg eier av lyd i lommen, sånn er det bare og da gjensto ipod som det eneste logiske valget. Sånn er det. Dessuten, Zen Vision M er på 30 gig, til slutt inneholdt den bare podcaster og min elskede Zen Xtra (som ser ut som noe laget på femtitallet!) ble mer og mer forvirret av at jeg hadde satt inn en altfor stor harddisk i den (den er laget for toppen 60 gig) og slo seg oftere og oftere vrang og brukte strøm som et mindre smelteverk. Pensjonen var helt klart nødvendig for mine gamle kjære spillere.

Podden er pen den der den ligger. Den spiller alle filene bra uansett om det er AAC eller ALAC eller MP3. Den er lett og ligger godt i lommen. Og itunes har siden sist fått hjemmedeling så jeg kan spille av biblioteket som ligger på hovedmaskinen på en annen maskinen som også er på nettverket. Det er så bra alt sammen. Men jeg vet at jeg har solgt sjelen min, jeg har gått over til "the dark side". Steve Jobs er min Palpatine. Jeg kjenner meg slik: