Lektor Nordskog reflekterer mer over mp3 og andre dyr pluss det å snakke om ting man ikke forstår

Undertegnede overhørte følgende samtaler mellom to "musikkinteresserte" her om dagen:

"Tullebukk 1:Mp3-spillere er jo for folk som ikke hører forskjell på støy og musikk
Tullebukk 2:Ja, det hjelper ikke om man ripper til 320 kbps, jeg hører med en gang at det er komprimert lyd.
Tullebukk 1:Ja det er typisk, kvantitet fremfor kvalitet. Folk vil ha med 10 000 musikkfiler i lommen men de bryr seg ikke om kvaliteten."

Det er her jeg skulle ha brølt:"IDIOTER!!!" men det er jeg for høflig til. Hvorfor er de to gutta tullebukker? Rett og slett fordi de snakker før de har satt seg inn i ting.

Den første tullebukken jeg hørte komme med dette argumentet var UiO-ansatte Thomas Hylland Eriksen som uttalte stort sett akkurat det de to tullebukkene snakket om. Det hørtes så flott og fancy ut da Hylland Eriksen sa det på P2, så da trengs det jo å gjentas, ikke sant? "Hvlilken ironi, vi kan ta med oss tusenvis av sanger men opplever kvalitetstap NETTOPP på grunn av at vi vil ha så mange sanger!!!" Intellektuelle elsker sånt, særlig den typen som mener alt var bedre før og at det moderne rett og slett er forflatende, fordummende og ødeleggende for tings kvalitet. Dette er rett og slett reaksjonær glorifisering av det som var før. "Onkel Lauritz er på video..." Ja så grusomt, tenk at det går an å se levende bilder! (I parantes bemerket, hva mener egentlig Eggum med at "Onkel Lauritz er på video"? Den Lauritz han vokste opp med var jo på radio og radio gjør seg jo dårlig på video? Den Onkel Lauritz jeg vokste opp med var jo på tv og jeg synes det er drittøft å se ham og Teodor på video!!!!! Men hva ser Eggum for seg; en blå skjerm?)

Som all slik glorifisering holder heller ikke mp3-eksemplet vann. Hvorfor ikke? Fordi ingen tvinger tullebukkene til å høre på mp3! Ingen tvinger dem til å rippe platene sine over til nettopp det formatet! De kan velge mellom en haug formater, både "lossy" (at det foregår et kvalitetstap når størrelsen går ned) og "lossless" (at lyden er den samme selv om filstørrelsen går ned). De burde ha lest seg opp på mp3, wma, ogg vorbis, wav, wavpack, musepack, FLAC osv osv.

Det er i dag ikke noe problem å rippe hele samlingen til et lossless format. Deretter kan du overføre dem til mp3-spilleren din. Da får du CD-kvalitet på mp3-spilleren. Prisen er selvsagt at filene ikke blir så små som hvis de var rippet til lossy formater, men nå er vel ikke harddisk-plass på spillere noe problem lenger?

Jeg for min del har rippet hele samlingen til FLAC som er et "lossless" format. Disse filene tar opp rundt 120 gig på harddisk, det er rundt femti prosent av den størrelsen de ville ha tatt om de var i Wav, CDplatenes eget format. De streames til anlegget via min Squeezbox og når jeg skal ha dem over på spilleren konverterer jeg til Apple Lossless. Slik beholdes den ukomprimerte lyden.

Det er selvsagt dette jeg burde ha fortalt tulletukkene, men det gjorde jeg ikke. Grunnen til det er at det er ingenting som irriterer slike tullebukker mer enn at deres surmuling avsløres som feilinformasjon, da blir de virkelig sure. De liker best at ting BLIR verre mens de nikker smilende og sier: "Det var det jeg sa! Ting blir bare verre og verre!"
Derfor gav jeg pokker. Jeg gikk hjem mens jeg hørte på ukomprimert musikk...