Fritz Gehrlichs blodige briller

Drept av nazistene
I dag har jeg undervist klasse 3STA i historie. Vi tok for oss Shoah spesielt (bedre kjent som Holocaust her i Europa) og nasjonalsosialismen generelt.

Når vi diskuterte maktovertagelsen til nazistene fortalte jeg elevene om en av de største heltene jeg vet om; journalisten Fritz Gehrlich.

Han var født i 1883 i Stettin, som den gang lå i Tyskland. Gehrlich var en av disse sjeldne menneskene som var i stand til å ha to tanker i hodet på en gang. Han var konservativ, sterkt anti-kommunistisk og voldsom motstander av jødehat. Da Hitler og pakket hans begynte å røre på seg var Gehrlich en av dem som sterkest advarte mot hvilken fare som lå i NSDAP. Han slåss som en løve med de våpen han hadde: penn og papir.

Han klarte gang på gang å irritere vettet av Hitler og nazipartiet. Fortvilet slåss han mot den sterke tendensen som kom mer og mer til syne etter 1929; jødehat og sinnsyk ekstremisme bredte om seg.

Etter maktovertagelsen i 1933 viste NSDAP hva slags parti de var; Gehrlich ble arrestert og sendt til Dachau. Hans kone forsøkte fortvilet å finne ut av hva som hadde skjedd med ham. I 1934, etter de lange knivers natt, mottok hun en pakke fra den tyske stat. Inne i pakken lå hennes ektemanns blodige, knuste briller. Rennestenen var kommet til makten og var nå i gang med å gjøre alt det Gehrlich hadde advart mot.

Det har gått så mange år. Gehrlich har vært død lenge. Men han huskes! Hvem husker i dag navnet på dem som slo ham i hjel?

Her er to lenker for dem som er interessert:
*Minneside
*Minneside over tysk motstand mot nazisme
*Engelsk wikipedia-artikkel om Gehrlich

I dag er det nasjonaldagen til en stat som ikke finnes mer...

Lektor Nordskog er tilbake etter sykemelding og har brukt noe av rekonvalesensen til å lese mer om Stasi og andre DDR-relaterte emner. Jeg vier mitt første innlegg her på bloggen etter sykemeldingen til å markere at det i dag er 7. oktober, DDRs nasjonaldag. Hvert eneste år i tiden 1949-1989 var dette Republikkdag i landet og det var voldsomme propaganda-markeringer. Den siste gangen dette ble markert, i 1989, var også DDRs 40-årsjubileum. Honecker og Gorbatsjov stod sammen og deltok under det som skulle vise seg å være landets dødsmarsj. Nå er det bare et minne. Og takk for det.


Her er DDRs nasjonalsang; Auferstanden aus Ruinen, som min generasjon ofte hørte på grunn av DDRs steroidifiserte OL- og VM-seire. Flott nasjonalsang. De senere år var det sjelden man sang teksten i og med at den refererer til et felles tysk fedreland og det var politisk ukorrekt under Honeckers regime, der man foretrakk å snakke om "DDR-borgere."