I disse dager kan det være artig å minnes andre grafiske fremstillinger av profeten Muhammed enn den nå mye omtalte grisetegningen. I forrige innlegg skrev jeg om spillet Dantes Inferno som jo henter sin handling fra mesterverket Den Guddommelig Komedie. Som alle dannede mennesker vet så handler det om at Dante og hans avdøde kompis Vergil rusler rundt i Helvete, deretter Skjærsilden før Dante drar alene til Paradis og hilser på Gud.
En artig detalj er at Dante og Vergil støter på vår gamle kjenning, profeten Muhammed, i helvete! Der er han fremstilt med innvollene ute. Grunnen til dette er at middelalderens kristne europeere trodde at Muhammed opprinnelig hadde vært kristen og så laget sin egen kjetterske religion. Siden han hadde splittet kirken måtte han selv splittes og vips...: ut med innvollene!
Mohammed på løpetur gjennom helvete med tarmene hengende ute, i Gustave Dores versjon:
«Den lille Bibel»
for én dag siden
13 kommentarer:
Lurer på hvilken "advarsel" Moheyldeen ville kommet med dersom han så denne tegningen publisert i en eller annen avis.
Forøvrig husker jeg vi snakket om Dante i HisFil en eller annen gang ifjord. Syns fortsatt det er festlig å se hvordan Muhammed (fvmh) ble betraktet av folk utenfor Arabia. Lurer på om han selv visste om dette.
Ville nok tro at han ikke gjorde det, dessuten: folk utenfor Arabia hørte nok ikke så mye til ham før han var død.
I Europa ble "muhammedanerne" ansett som kjetterske skismatikere.
Dante skriver forresten også om at det er moskeer i helvete. På den annen side lar han også muslimer være blant de hedninger som ikke pines; de har vært gode mennesker selv om de ikke har kjent Kristus.
Interessant :) Skal ta en nærmere titt på det når jeg har tid.
Ja det der er interessant. Dante skriver at "edle hedninger" ikke pines selv om de må være i helvete. Han plasserer Sokrates, Platon, Aristotles, Avicenna, Averros og selveste Saladin der. Vergil selv, Dantes følgesvenn, får jo heller ikke komme inn i paradis. Han sier:
(i engelsk oversettelse)
I’d have you know, before you go ahead,
they did not sin; and yet, though they have merits,
that’s not enough, because they lacked baptism,
the portal of the faith that you embrace.
And if they lived before Christianity,
they did not worship God in fitting ways;
and of such spirits I myself am one.
For these defects, and for no other evil,
we now are lost and punished just with this:
we have no hope and yet we live in longing.
Så Dante sier altså at disse muslimene IKKE har syndet, men fordi de IKKE kjente Kristus så må de være i Helvete, uten å bli pint, men for alltid (?) adskilt fra Gud.
Sjekk denne lenken:
http://newsroom.lds.org/ldsnewsroom/eng/commentary/everyone-else-makes-such-lonely-heavens
Men det å ikke kjenne Jesus, er ikke det en synd i seg selv?
og når Dante sier "kjenne Jesus", mener han da at man skal tro på Jesus som Guds sønn? For muslimer tror jo også på Jesus.
De "edle hedninger" har ikke akseptert Jesus Kristus som frelser, som Guds sønn og får derfor ikke frelsen. Siden de ellers har vært hederlige og rettskafne menn (Salahadin ble jo for eksempel fremholdt som et eksempel på ridderlighet i Europa) slipper de å bli brent eller kokt eller tvunget til å leve i oppkast som mange andre innbyggere i helvete. Men selvfølgelig, de ER jo i helvete og får ikke være nær Gud, noe som i Dantes univers er helt forferdelig.
Det er forresten en selvmotsigelse her, siden Dante antyder at alle dydige ikke-kristne havner i Limbo i Helvetes første sirkel, men senere i verket støter han på Cato fra Utica og Statius i skjærsilden og Trajan og Ripheus i paradis.
Ok, men jeg skjønner ikke hvorfor Profeten Muhammed (fvmh) skal pines i Dantes Helvete, imens hans (altså Muhammeds) etterfølgere er "edle hedninger" og ikke pines...?
Og hvordan skal man forklare den selvmotsigelsen som du nevnte?
Den selvmotsigelsen kan jeg ikke forklare men det med profeten kan jeg ta:
Dante, i likehet med andre kristne i middelalderen, trodde at Muhammed hadde vært kristen. Han hadde således startet en kjettersk variant av kirken; han var en skismatiker. Siden han har delt noe blir han selv delt som straff. Folk som Salahadin har ikke visst bedre og slipper derfor en fryktelig pine. Selv om det jo selvsagt er pinefullt å være adskilt fra Gud.
Det var jo ikke mange hedninger han støtte på heller. Interessant at Dante traff på paver og prester i Helvete...
Du bør jo absolutt lese Divina Commedia, Aisha. For det første er den en selvsagt del av et dannet menneskes viten, dessuten vil jeg gjerne diskutere den med en muslim.
Legg inn en kommentar