Klassetur til Berlin med Historie og Filosofiklassen

Lektor Nordskog forelsket seg i Berlin da han var student og har siden vært i byen flere ganger. Den er et strålende eksempel på det istykkerrevne Tysklands historie i det tyvende århundret; fascisme, kommunisme, demokrati, dekadanse, liberalitet, undergang, gjennoppbygging og evig forandring. Berlin er fantastisk.

Jeg sa derfor ikke nei da det bød seg en anledning til å være med som lærer nr 2 da Bjarne Thorsen og hans klasse i Historie og filosofi 2 skulle til Berlin.

Vi to lærere og 13 elever landet søndag kveld og tok inn på hostellet Three little pigs i Berlins bydel Mitte. Mandag morgen startet med elevforedrag om Berlins historie før vi drog til Hackescher Markt for å møte vår guide. Hun geleidet oss gjennom tusen års Berlinhistorie ved hjelp av store kunnskaper og en distinkt amerikansk; det viste seg etterhvert at hun var fra Arizona.
Foran Berlinerdomen

Over "Førerbunkeren"
Elevene fikk et kræsjkurs i tysk historie. Turen foregikk nesten bare i det gamle øst-berlin og det som for 20 år siden var dødssonen mellom vest og øst, men som i dag er de dyreste og mest etterspurte tomtene i Europa. Vi så Checkpoint Charlie, vi stod over det som var Hitlers bunker, vi besøkte restene av Berlinmuren og gikk gjennom det nærmest ufattelige "Denkmal der ermordeten Juden Europas"; minnesmerket over de seks millionene jødene som ble myrdet i Holocaust.

Et ufattelig monument over en ufattelig forbrytelse; Minnesmerket over Europas drepte jøder

En slik reise er en dannelsesreise for elever og jeg kan vanskelig tenke meg noe sunnere for et ungt menneske enn å komme til en by som Berlin; oppleve det beste og verste av Tysklands og Europas historie og slik forstå at en selv står i en tradisjon som en må kjenne. Ikke minst har man godt av å prøve seg på å finne frem i en europeisk storby og forsøke å snakke et språk som ikke er ens eget.

15. januar 1989: for siste gang hyller eliten i DDR seg selv på Friedrichsfelde










Mars 2010: Eliten er for lengst på historiens skraphaug, men de døde på Friedrichfelde er her ennå.


Noen av elevene og oss lærere drog en lang tur inn i den østlige bydelen Lichtenberg og besøkte der Zentralfriedhof Friedrichsfelde for der å se gravene til Rosa Luxembourg, Karl Liebknecht og andre sosialister som ikke har fullt så ærerik plass i historien som de to førstnevnte, blant annet ligger diktatoren Ullbricht her. Det er på mange måter en svært passende setning som står på bautaen der, dog kanskje ikke slik SED hadde tenkt seg: "Die Toten mahnen uns".

Junkere og revolusjonære i samme jord; tysk historie er en blytung bør

Her er det mye å ta tak i for skoleelever. Om en time drar vi til Sachsenhausen; en tur elevene nok både gruer for og gleder seg til.