torsdag 18. mars 2010

Stasiland, fengsler og "ein kilo Hamburger, bitte!"

Siste dag med ordinært program var kommet og vi startet dagen med elevforedrag av Fredrik L, Nora og Knut. De gav oss solide bakgrunnskunnskaper om DDR i sin allminnelighet og Stasi i særdeleshet.
Deretter satte vi oss på S-bahn og drog til Lichtenberg, bydelen der Stasi hadde sitt hovedkvarter, et helt kvartal som i DDR-tiden var utilgjengelig for allminnelige mennesker.
Lektor Thorsen og lektor Nordskog klar for Stasi, "Skandinaven sind nette Menschen..."

Vi møtte vår svenske guide og ferden gikk så inn i det som en gang var nervesenteret i DDRs sikkerhetsmaskineri.

Bygning 1 i Stasikomplekset

I bygget kan man se kontorene til Stasi slik de ble forlatt høsten 1989. Der har man laget en utstilling av alle de motbydelighetene som organisasjonen drev med. Målet til Stasi var å vite alt om alle til enhver tid og de hadde ingen moralske skrupler i forhold til å nå sine mål. Vi fikk se hule trestammer og stener med lydbånd som ble brukt til å avlytte folk med, vi fikk se dufttøystykkene som ble brukt til å samle svette fra fanger slik at man kunne lettere spore dem med hunder om de stakk av osv osv. Guiden viste oss en organisasjon ledet av kontrollfriken Erich Mielke som hadde en mappe på alle og som ikke gikk av veien for noe når det gjaldt å trygge sin posisjon. Han ledet Stasi i tredve år.



Vi fikk høre om de mange tusen sekkene med opprevent papir; mapper med info om mennesker Stasi hadde spionert på som ble forsøkt ødelagt av Stasi i panikk høsten 89. I dag sitter det mennesker og limer papirbitene sammen igjen...
Vi lærte om mennesker som etter murens fall endelig fikk se mappen sin bare for å oppdage at ektefeller, foreldre eller barn i årevis hadde levert opplysninger om dem til Stasi. Vi fikk rett og slett se et perverst system i praksis.
"Stasiland". Mange av dem som bor i disse blokkene jobbet for Stasi
















Etterpå gikk turen til Stasis eget fengsel i Hohenschönhausen der guiden satte elevene inn i hvordan søvnmangel, bittesmå celler, fullstendig mangel på tidsfølelse og trusler ble brukt til å bryte ned fangene. I det kommunistiske fengsel hadde man ikke navn, bare nummer og man trengte ingen lov eller dom for å plassere mennsker der i årevis. Og dette systemet ble skrytt opp i skyene av svært kjente norske politikere på venstresiden. Fytte rakkern...

Etter en lærerik men dyster dag var det tid for vår siste fellesmiddag i Berlin. Vi drog til Prenzlauer Berg for å besøke et sted som heter Schnitzelkönig. Riktig, der serverer de kun snitzler. Grunnen til at vi drog var at Bjarne og jeg hadde oppdaget at man der kunne spise en hamburger på en kg. Dette fortalte vi til elevene og Knut erklærte at dette måtte være stedet for ham. Heftige veddemål ble inngått og ingen trodde det var mulig å gjennomføre et slikt karstykke som det er å spise en kg kjøtt. Knut gjorde alle spådommer til skamme. Hamburgeren ble fortært uten varige men, hva mer er; han så frisk og glad ut etterpå.

Litt småvarmt til en røslig kar...



Så var kvelden over og det var tid for å pakke. Vi er alle mettet av inntrykk og vi har forhåpenligvis alle blitt noe klokere. I Berlin ser man så tydelig hvilke skader nazismen og kommunismen gjorde i det tyvende århundret. Sånn sett kan slike turer være vaksinasjon mot totalitære idelogier.

3 kommentarer:

Ingrid sa...

Betyr det at dere kommer hjem nå? Hurra! Jeg gleder meg til å få dere tilbake igjen og høre mer om turen. Takk for gode innlegg og så flott at dere er fornøyde med gruppa. Det er jo noen veldig fine elever vi har her på skolen! Velkommen tilbake på mandag!

Lektor Nordskog sa...

Sees på mandag, frøken.

Ingrid sa...

YEZ!