Fortsatt torsdag II; Forbundsdag

Den tyske Forbundsdagen i høstmørke (Foto:Ola B. Pedersen)

Etter ambassadebesøk var det tid til mat og lektorene Husøy og Nordskog rakk å fortære hver sin svineknoke. Er man i Berlin så er man i Berlin... (I parantes bemerket; finnes det noe bedre mat enn den tyske? Jeg tviler.)
Styrket og opplagte suste vi med Ubahn til Riksdagsbygningen der den tyske Forbundsdagen ligger. Innfløkt dette; den tyske Forbundsdagen, altså parlamentet, ligger i Riksdagsbygningen, men Tyskland har altså ingen Riksdag. I det hele tatt er ordet "Reich" i dag suspekt pga Tysklands fortid. Støter man på en tysker som konsekvent bruker utrykket "das deutsche Reich" om dagens og fremtidens Tyskland, betyr det som regel at han nok har en forkjærlighet for en viss østerriker med bart.

Forbundsdagen lå i førti år i Bonn i Vest-Tyskland, men ble flyttet til Rikdsagsbygningen i Berlin i 1999. Da hadde den utbombede, utbrente og kulehullsmykkede stakkars bygningen ligget tett inntil grensen mellom vest- og øst-Berlin siden krigen. Den ble satt fyr på i 1933 og lå der som et skall under Hitlers regime. Våren 1945 ble den åsted for fryktelige kamper mellom russiske og tyske styrker (blant annet deltok norske SS-styrker i disse kampene), før den altså havnet som et symbol på kald krig rett ved Berlin-muren.

At den noensinne skulle huse det samlede Tysklands parlament igjen hadde vel ingen trodd, men Clio har alltid evnen til å overraske. Den britiske artiktekten Sir Norman Foster fikk i oppgave å planlegge byggets nye utseende, og resultatet regnes som en suksess. Noe av det geniale han har gjort er å la lag på lag av byggets historie synes i huset. For eksempel er vulgær anti-tysk graffitti, tagget av russiske soldater, bevart på veggene. Det er nok ikke alle av parlamentets 600 representanter som er like glade for det, men det viser nok en gang Tysklands evne til å vise frem og debattere landets ulike historiske fasetter.

Spor av russiske okkupasjonsstyrker

Riksdagsbygningen tar imot tusenvis av besøkende hver dag, vederlagsfritt. Klassen vår fikk en flott guiding gjennom bygget, som på kvelden praktisk talt var tomt, og det gjorde inntrykk.
Klokken var blitt ni, og elever og lærere var VELDIG slitne da vi kom ut i høstluften.
Vi vaklet inn på Ubahn og kom oss til hotellet.