Søndagen var kommet og det var på tide å dra hjem, men selvsagt utnyttet vi dagen siden flyet tross alt ikke gikk før klokken 21.25. Vi drog først til Riksdagsbygningen for å besøke den berømte glasskuppelen. Da vi var kommet opp dit oppdaget vi at alle flagg hang på halv stang. En kort samtale med en berliner senere kunne vi opplyse våre nysgjerrige elever om at denne søndagen var "Volkstrauertag" i Tyskland. Dagen er til minne om alle krigsofre og ofre for forfølgelse og markeres alltid i Tyskland to søndager før første søndag i advent.
 |
Et ufattelig monument over en ufattelig forbrytelse
(Foto:Ola B. Pedersen) |
Det var passende å rusle noen få hundre meter mot Brandenburger Tor og der gå gjennom "Denkmal für die Ermordeten Juden Europas". 2711 betongklosser til minne om og til refleksjon over det industrialiserte massemordet på 6 millioner jødiske menn, kvinner og barn. Hva sier det om Tyskland, at landet reiser et mounument over landets største forbrytelse i hjertet av hovedstaden? Kunne noe annet folk i Europa hatt styrken til det? Jeg tviler.
 |
| Foto:Ola B. Pedersen |
Etter besøket kom vi så vidt frem på Unter den Linden på grunn av
store folkemengder og politioppbud. Foran Neue Wache ventet man på
forbundspresidenten og kansleren som skulle markere "Volkstrauertag". Vi hadde dessverre ikke tid til å se på dette og
hastet videre. Berlinerdomen ventet.
 |
| "Til menneskers og Guds velbehag" (Foto:Ola B. Pedersen) |
Vår guide i domen hadde studert i Norge og snakket utmerket norsk. Han viste oss den utrolig vakre protestantiske domen, tok oss med keiser-losjen, bak alteret og opp rundt kuppelen på kirken. Noe han gjorde et poeng av da vi stod på taket var at vi derfra kunne se; en jødisk synagoge, en tysk protestantisk kirke, en fransk hugenottkirke og en katolsk kirke, det hele bare kilometre fra hverandre. Dette er en påminnelse om hvor tolerant og multikulturelt Berlin og Prøyssen var før Hitler, eller "østerrikeren" som vår guide kalte ham, kom til makten. Ekstra inntrykk gjør det når en samtidig får se bilder av hvordan kirken så ut i 1945, en rykende ruin med store hull i taket.
Etter denne omvisningen var det på tide å komme seg på flybussen. Vi drog fra Berlin, ikke med lett hjerte for vi skulle gjerne ha vært der lenger, men med mer kunnskap og klokskap enn da vi kom. Og det var nå det som var poenget med reisen. Kommer elevene til å dra tilbake til Tyskland på egen hånd? Ja, jeg tror det. Og forhåpentligvis bringe hjem enda mer kunnskap.
 |
| Fernsehturm (Foto:Ola B. Pedersen) |
|
|
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar