Fredag 15 november; Tysk historisk museum, brente bøker og Humboldt-universitetet

Etter frokost ruslet klassen fra Spittelmarkt forbi Gendarmenmarkt til Unter den Linden og inn på Tysk Historisk Museum.

Diktatur 1:Den godslige massemorderen Lenin

Vi rakk å beundre statuene i fojaeen før vi ble geleidet gjennom årene 1918-45 av en engelskspråklig guide. Vi fikk se utstyr fra den første verdenskrig, hvordan nazier og kozier sloss mot hverandre i mellomkrigstiden, hvordan sult og økonomisk katastrofe hjalp nazistene til makten og hvordan Hitler snart innførte sitt terrorregime i Tyskland. Ustillingen er enorm og gjør inntrykk. Særlig godt husker man modellene som viser utryddelsen av jødene og modellen som viser hvordan Hitler så for seg at Berlin skulle være etter at han hadde vunnet krigen.

Før vi gikk inn i huset hadde vi besøkt monumentet over bokbålene på andre siden av gaten. Nå gjentok guiden hva vi lærerne hadde fortalt elevene; de unge og intellektuelle hadde vært de første til å melde seg inn i nazi-bevegelsen. NSDAP behøvde ikke å tvinge studenter til å brenne bøker, det gjorde de gjerne på eget initiativ. Dette er en viktig opplysning for dem som studerer historie og filosofi; utdannelse i seg selv er ingen forsikring mot barbari og terror. Det trengs noe annet i tillegg, men hva?

Diktatur II:Brekers statue "Wehrmacht"

Etter museumsbesøk trengte vi bare å rusle noen meter til vår neste destinasjon; Humboldt-universitetet. Der traff vi professor Kjetil Jakobsen, som til tross for feber og influensa tok seg tid til å fortelle om sitt felt; kosmpolitisme. Kanskje noen av våre elever om en stund er studenter ved Humboldt?

I går på den norske ambassaden ble vi fortalt at tyskere er uhyre interesserte i Norge. Det er ikke bare lettvektere som Nesbø som oversettes, også Karl Ove Knausgård selger godt i Tyskland, selv om tyske oversettere slet med tittelen på hans mest kjente verk...
Tyskere vet mye om oss, men vi vet lite om Tyskland. Et lite dykk i kultur, slik som denne skoleturen er, kan bidra til å opplyse, fjerne fordommer og skape interesse. Vi nordmenn har mange fordommer overfor det folket som gav oss Schiller, Heine, Goethe, Hegel, Marx og Nietzsche. Med skam å melde, vår holdning til kulturnasjonen Tyskland har siden 1945 vekslet mellom likegyldighet og arroganse. Og her har vi lærere som intellektuelle og som kulturformidlere en enorm oppgave foran oss.


Før vi gikk hver til vårt på ettermiddagen, tok vi oss tid til å stanse ved den enorme byggeplassen der DDRs parlament lå frem til nylig. Palast der Republik var, på papiret, parlamentet i DDR, men også et sant folkets tilholdssted med restauranter og bowlingbaner. Det ble revet på begynnelsen av 2000-tallet, og jammen er man i ferd med å bygge en kopi av det gamle keiserlige slott som lå her frem til femtitallet. Vi diskuterte litt hvilken symboleffekt dette har, hva forteller det dagens øst-tyskere at man river ned det de bygget opp og erstatter det med kopier av bygg som lå her før DDRs opprettelse? Her er vi ved et ubehagelig trekk ved dagens Tyskland. Bygg fra DDR-tiden i Øst-Berlin har ikke mer asbest enn bygg fra samme periode i Vest-Berlin, allikevel bevares vestbygg mens østbygg rives og erstattes med andre. Dette er lite klokt og bidrar til den ydmykelsen mange østtyskere føler i dagens Tyskland.Dagen etterpå, da vi besøkte kirkegården i Lichtenberg, skulle vi få et talende eksempel nettopp på dette.

Representanter fra det borgerlig-dekadente Bærum hilser den vitenskapelige sosialismens grunnlegger
(Foto:Ola B. Pedersen)