Fortsatt torsdag; nordiske ambassader og tysk-norske relasjoner

Massiv grønn kobber foran de tre lands ambassader

Vi kom oss på bussen og drog videre vestover til Rauchstrasse, ikke langt fra det berømte Bauhaus-arkivet. De nordiske ambassadenes felles representasjon har etterhvert blitt ganske berømte den også. Grønn kobber omgir de fire lands ambassader og de ulike landenes bygg har også vekket oppsikt, ikke minst Snøhettas bruk av sten i det norske bygget. Selv synes jeg Finlands bygning er spesielt artig; den bringer tankene hen på tømmerhytter, sauna og finske skoger. Også her hadde vi guide som forklarte oss om byggene og hva deres oppgaver var. Som en liten pussighet kan nevnes at siden det er fire lands ambassader som ligger på ett område må Norge, Sverige, Finland og Danmark bytte på å være det hovedlandet hvis regler gjelder den åpne plassen mellom byggene. Vi ble informert om at vi i år befant oss i Sverige når vi beveget oss mellom byggene. Jeg grøsset over dette faktum og  fortet meg inn  i den norske ambassaden.

Vår hyggelige guide forteller om bygningene

Inne i den norske ambassaden møtte vi en hyggelig norsk studine som holdt foredrag om tysk-norske forhold, om hvordan det var å studere i Berlin og hva hun drev med på Humboldt-universitetet. Det er et tankekors at færre og færre nordmenn snakker tysk mens vår handel med Tyskland fortsetter ufortrødent.
Noen tall:

• Tyskland er Norges viktigste handelspartner og et av de viktigste landene for norske utenlandsinvesteringer. Samhandelen var i 2012 på NOK 180,2 mrd. hvorav NOK 117,3 mrd. utgjorde eksport fra Norge til Tyskland. 

• 76 % av den norske eksporten utgjøres av gass (og noe olje), mens nest største enkeltgruppe av varer er aluminium med 7 %.
•  Norge eksporterte i 2012 sjømat til en verdi av 2,2 mrd. til Tyskland, tilsvarende en markedsandel på oppunder 10 % av direkteimporten. Norske råvarers reelle andel er imidlertid mye høyere pga. videreforedling i tredjeland. 
• Nær 50 % av importen fra Tyskland utgjøres av kjøretøy og maskiner. Statens pensjonsfond – Utland (SPU) hadde ved utgangen av tredje kvartal 2012 investert ca. NOK 227,4 mrd. i Tyskland, hvilket utgjør i overkant av 7 % av den totale porteføljen. Investeringene er fordelt på 139,3 mrd. i aksjer, 60 mrd. i obligasjoner, 25,2 mrd. i den statlige investeringsbanken KfW og 2,9 mrd. i eiendom.

Og hva driver vi med i norsk skole? Jo, vi er opptatt av å tilby KINESISK som valgfag! For å si det enkelt; Tyskland er vår viktigste handelspartner, Kina er på åttende plass.

Men, kanskje viktigere; Tyskland som kulturnasjon rager i europeisk historie. Å kunne tysk åpner opp dørene til skattkamre av filosofi, kunst, kultur og tenkning. Forbindelsen mellom våre to land har alltid vært der, men etter krigen virker det som om vi ønsker å late som den egentlig ikke er der. Uansett, vår landskvinne snakket løst og ledig om gleden ved å bo og studere i Tyskland og en kan bare håpe at hun ble en inspirasjon for våre elever.