Har de intellektuelle en hang til unnfallenhet overfor totalitære regimer?

Våre tyske fettere har litt bedre magasiner ja...


Henryk M. Broder er en journalist jeg fikk sansen for da jeg skrev min hovedfagsoppgave om Goldhagen-debatten i Tyskland på slutten av 1990-tallet. Han hadde en provoserende og skarp penn. Her om dagen fikk jeg tilsendt en link til en artikkel trykket i siste utgave av Der Spiegel.

Der stiller Bruder spørsmålet om vi ser en intellektuell unfallenhet overfor fundamentalistisk Islam i Europa i dag. Han trekker sammenligninger til den unfallenhet intellektuelle på venstresiden viste under den kalde krigen. Man unnskyldte enhvert overgrep Sovjetunionen gjorde mens man kritiserte vesten voldsomt, man så på Sovjet som så stort og mektig at motstand mot landets ekspansjonisme (a la Reagan) ble tolket som reaksjonært krigshisseri.

Jeg er født i 1972 men er absolutt gammel nok til å huske de nyttige idiotene i fredsbevegelsen som til tider hadde farlig stor oppslutning om sine ideer som i praksis ville gjøre vest-Europa totalt forsvarsløst overfor sovjetisk invasjon. I dag vet vi at KGB var svært ivrige etter å støtte disse bevegelsene med penger og goodwill. De hadde selvsagt sine grunner til det.

Jeg er også gammel nok til å huske SV-lærere på ungdomsskolen som hoderystende forkynte at det Reagan og vesten drev med var galskap og ville lede oss ut i den tredje verdenskrig. De samme menneskene hadde ikke så mange svar klare noen år senere, når Sovjets økonomi knakk og russerne måtte krype til forhandlingsbordet.

Berge Furre, SV-kjempen, hevdet at DDR kom bedre ut av det enn BRD når det gjaldt menneskerettigheter. Kjell Gjøstein Resi hyllet rumensk arkitektur under Ceausescu. Berit Aas hevder i dag at 9/11 var en konspirasjon utført av USA. Det er i det hele tatt mye rart på den intellektuelle venstresiden. Men, hvorfor skulle de være noe mindre rare enn høyresiden?!

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på høyreintellektuelle som forsvarte Nazi-Tyskland eller hylte opp om brudd på menneskerettigheter uansett hva Warszawapakten gjorde men som ikke sa et pip når Pinochets fascister torturerte sosialister til døde. Thatchers hyperintellektuelle klikk av rådgivere som stod for en nærmest ubegrenset økonomisk frihet, hadde ingen betenkligheter med å alliere seg med tidligere nevnte Pinochet. Så svakheten for totalitære regimer er kanskje noe intelligensiaen som sådan sliter med, ikke bare den røde delen av den? Nåvel, tilbake til Broder.

I sin artikkel hevder Broder at de intellektuelle i sin oppfatning av Sovjet kom til den innsikt at "det er bedre å være rød enn død"...
Han kritiserer den samme mennesketypen i dag for å mene at det er bedre å leve under Sharia-lov enn å ikke leve. Mer skal jeg ikke røpe, annet enn å minne om at Sharia-lov i praksis er innført flere steder i Storbritannia og at en av den anglikanske kirkens mektigste menn uttalte at det er "uungåelig" at det til slutt innføres offisielt. (Les mer om ham her) Høres det kjent ut? Like uunngåelig som at Sovjetunionen til slutt vil dominere verden?
Artikkelen er interessant og provoserende. Les den på tysk her.