Sandvikaelever besøker Sachsenhausen

Tirsdag morgen samlet vi oss til frokost her på Three little Pigs. Da den var fortært og kaffen var hentet var det tid for elevforedrag om et gitt historisk emne, noe vi gjør hver morgen her. Temaet for dagen var selvsagt; Sachsenhausen. Alexander, Ingrid Sofie, Markus og Ingrid M gav oss en grundig redegjørelse for konsentrasjonsleiren Sachsenhausens historie.

Etter en halvtimes foredrag satte vi oss på s-bahn og drog mot Oranienburg, en tur på ca tre kvarter. Derfra var det en liten busstur og så var vi fremme ved Gedenkstätte Sachsenhausen.
"Vi setter våre føtter der tusener har gått før oss"


Vi møtte vår guide og gikk inn gjennom porten med den berømte innskriften "Arbeit macht frei"
Sachsenhausen KZ ble grunnlagt i 1936 av de tyske nazistene som brukte den til å kvitte seg med unønskede "elementer"; deriblant jøder,homoseksuelle, sigøynere, Jehovas Vitner etc etc.

Det var rundt 200 000 fanger innom leiren.
Man antar at 100 000 døde som følge av sykdom, underernæring, voldsutøvelse fra vokterne, grusomme medisinske eksperimenter og lungebetennelse som følge av kulden. Mange ble dessuten henrettet. Fanger som ved ankomst ble sendt direkte til henrettelse ble ikke innregistrert i leiren, det totale dødstallet er derfor ukjent.
Det eldre sovjetiske monumentet i leiren, som først og fremst mintes de kommunistiske fangene

Guiden gikk igjennom de tyske nazisters grusomheter; slag, spark, ren tortur, skyting, medisinske forsøk (fanger ble skadet på de verste måter og deres sakte død studert av godt utdannede leger), gassing og ihjelsulting.
Bilde fra utstillingen: SS-kommandanten tar seg tid til å personlig pine en fange

For oss nordmenn er Sachsenhausen særlig viktig; to senere statsministre, Einar Gerhardsen og Trygve Brattli var fanger der og det gjelder også den berømte forfatteren Arnulf Øverland. En ting er de nordmenn som overlevde fangenskapet og kom hjem for så å utrette utrolige ting selv om de ofte var sterkt preget av det de hadde opplevd. En annen ting er at man uvillkårlig tenker på alle de andre nordmennene som døde der. Hva kunne ikke de ha utrettet om de hadde fått leve? Det får vi aldri vite.

Elevene fra Sandvika oppførte seg eksemplariske og imponerte guiden med sine kunnskaper om NS-tiden. For oss alle var nok de tre timene vi tilbragte i leiren noe vi sent glemmer. Guiden var kunnskapsrik og det var særlig interessant at leiren i dag gjør et poeng ut av Sovjetunionen i flere år selv benyttet leiren som interneringssted for mennesker de anså som uønsket.

Man kan etter å ha vandret i Sachsenhausen i flere timer lettere forstå legen i Sigurd Hoels roman "Møte ved milepælen" som etter å ha lest om de medisinske forsøk tyske leger har utført på uskyldige fanger utbryter:"Hva har skjedd med det tyske folk? Er de blitt rammet av en form for åndelig kreft?" Kanskje store deler av folket faktisk ble det. Muligens er det som skjedde i årene 1933-1945 i Tyskland en form for åndelig sykdom. I så fall er slike ting som Gedenkstätte Sachsenhausen en del av den kuren landet har gått igjennom siden 1945 og som sakte men sikkert har gjort landet til en demokratisk bastion med en befolkning som fortsatt ikke er sikre på hvem de er men som vet hva de IKKE er og hva de ikke vil være. Sachsenhausen viser oss det kjellermennesket som ble satt fri i Tyskland i 1933. Få ting er viktigere enn å minnes dette.

Det nye monumentet som minnes alle fangene i større grad enn det gamle