Historien må skrives om!

I det siste har det vært litt skriverier om en påstått tidsreisende. Aviser og blogger har tatt for seg dette bildet:


Bildet er fra 1940 og det har blitt påstått at en mann umulig kan ha sett ut slik på 1940-tallet. Påstanden er selvsagt helt idiotisk og vi trenger ikke å skrive om historien ennå. Men kikk litt på disse bildene:



Tenk det, Darth Vader deltok på konferansen i Jalta og ingen sa noe til meg på historie grunnfag!









Og at Batman (eller Lynvingen som jeg mener han heter) briefet amerikanske fallskjermsoldater i England rett før D-Day? Dette er sprengstoff! Brenn historiebøkene!

Det bildet som forvirrer meg mest er det understående, skjønner ikke at Darth Vader skulle samarbeide med USA i Vietnam...


Fyren som har laget disse bildene heter Agan Harahap og du finner mer her.

Lektor Nordskog reflekterer mer over mp3 og andre dyr pluss det å snakke om ting man ikke forstår

Undertegnede overhørte følgende samtaler mellom to "musikkinteresserte" her om dagen:

"Tullebukk 1:Mp3-spillere er jo for folk som ikke hører forskjell på støy og musikk
Tullebukk 2:Ja, det hjelper ikke om man ripper til 320 kbps, jeg hører med en gang at det er komprimert lyd.
Tullebukk 1:Ja det er typisk, kvantitet fremfor kvalitet. Folk vil ha med 10 000 musikkfiler i lommen men de bryr seg ikke om kvaliteten."

Det er her jeg skulle ha brølt:"IDIOTER!!!" men det er jeg for høflig til. Hvorfor er de to gutta tullebukker? Rett og slett fordi de snakker før de har satt seg inn i ting.

Den første tullebukken jeg hørte komme med dette argumentet var UiO-ansatte Thomas Hylland Eriksen som uttalte stort sett akkurat det de to tullebukkene snakket om. Det hørtes så flott og fancy ut da Hylland Eriksen sa det på P2, så da trengs det jo å gjentas, ikke sant? "Hvlilken ironi, vi kan ta med oss tusenvis av sanger men opplever kvalitetstap NETTOPP på grunn av at vi vil ha så mange sanger!!!" Intellektuelle elsker sånt, særlig den typen som mener alt var bedre før og at det moderne rett og slett er forflatende, fordummende og ødeleggende for tings kvalitet. Dette er rett og slett reaksjonær glorifisering av det som var før. "Onkel Lauritz er på video..." Ja så grusomt, tenk at det går an å se levende bilder! (I parantes bemerket, hva mener egentlig Eggum med at "Onkel Lauritz er på video"? Den Lauritz han vokste opp med var jo på radio og radio gjør seg jo dårlig på video? Den Onkel Lauritz jeg vokste opp med var jo på tv og jeg synes det er drittøft å se ham og Teodor på video!!!!! Men hva ser Eggum for seg; en blå skjerm?)

Som all slik glorifisering holder heller ikke mp3-eksemplet vann. Hvorfor ikke? Fordi ingen tvinger tullebukkene til å høre på mp3! Ingen tvinger dem til å rippe platene sine over til nettopp det formatet! De kan velge mellom en haug formater, både "lossy" (at det foregår et kvalitetstap når størrelsen går ned) og "lossless" (at lyden er den samme selv om filstørrelsen går ned). De burde ha lest seg opp på mp3, wma, ogg vorbis, wav, wavpack, musepack, FLAC osv osv.

Det er i dag ikke noe problem å rippe hele samlingen til et lossless format. Deretter kan du overføre dem til mp3-spilleren din. Da får du CD-kvalitet på mp3-spilleren. Prisen er selvsagt at filene ikke blir så små som hvis de var rippet til lossy formater, men nå er vel ikke harddisk-plass på spillere noe problem lenger?

Jeg for min del har rippet hele samlingen til FLAC som er et "lossless" format. Disse filene tar opp rundt 120 gig på harddisk, det er rundt femti prosent av den størrelsen de ville ha tatt om de var i Wav, CDplatenes eget format. De streames til anlegget via min Squeezbox og når jeg skal ha dem over på spilleren konverterer jeg til Apple Lossless. Slik beholdes den ukomprimerte lyden.

Det er selvsagt dette jeg burde ha fortalt tulletukkene, men det gjorde jeg ikke. Grunnen til det er at det er ingenting som irriterer slike tullebukker mer enn at deres surmuling avsløres som feilinformasjon, da blir de virkelig sure. De liker best at ting BLIR verre mens de nikker smilende og sier: "Det var det jeg sa! Ting blir bare verre og verre!"
Derfor gav jeg pokker. Jeg gikk hjem mens jeg hørte på ukomprimert musikk...

Lektor Nordskog går over til den mørke siden...

Jeg har følelsen av at jeg har fulgt oppfordringen på den ovenstående plakaten. For hva har jeg gjort? Jeg som i alle år har sverget til alt som er anti-apple, jeg som alltid har gjort narr av de hvitlakkerte tulletingene som fjolsene har løpt rundt med, jeg som har flirt hånlig av at 1 mrd mennesker har følt seg unike fordi de har samme gjenstand i lommen; jo jeg har kjøpt meg ipod...

Jeg som i alle år har vært trofast tilhenger av Creative! Jeg som har hatt en Zen Vision M siden 2005 og en Zen Xtra siden 2004 (sic!).
Zen Vision M








Zen Vision Xtra

Den sistnevnte har jeg personlig modifisert; skrudd den opp og skiftet harddisk. Creative har vært det beste har jeg syntes og det har ikke vært for å være spesiell, men jeg mener det virkelig. Man kan skru selv, man kan modifisere programvare og styre alt i mye større grad enn med en ipod. Nå sitter jeg her med en sånn maskin allikevel, den er bundet til itunes, jeg kan ikke installere linux på den en gang. Hvorfor har jeg gjort dette? Det hele var et spørsmål om størrelse. Ipod Classic kommer i 160 gig, det gjør ikke Creative, punktum!

Pantet på mitt svik

Jeg er helt avhengig av å ha med meg alt jeg eier av lyd i lommen, sånn er det bare og da gjensto ipod som det eneste logiske valget. Sånn er det. Dessuten, Zen Vision M er på 30 gig, til slutt inneholdt den bare podcaster og min elskede Zen Xtra (som ser ut som noe laget på femtitallet!) ble mer og mer forvirret av at jeg hadde satt inn en altfor stor harddisk i den (den er laget for toppen 60 gig) og slo seg oftere og oftere vrang og brukte strøm som et mindre smelteverk. Pensjonen var helt klart nødvendig for mine gamle kjære spillere.

Podden er pen den der den ligger. Den spiller alle filene bra uansett om det er AAC eller ALAC eller MP3. Den er lett og ligger godt i lommen. Og itunes har siden sist fått hjemmedeling så jeg kan spille av biblioteket som ligger på hovedmaskinen på en annen maskinen som også er på nettverket. Det er så bra alt sammen. Men jeg vet at jeg har solgt sjelen min, jeg har gått over til "the dark side". Steve Jobs er min Palpatine. Jeg kjenner meg slik:

Frokost på Nighthawk Diner på en hverdag

I dag drog Lektor Nordskog, Lektor Thorsen og Ingeniør Martinsen til Nighthawk Diner for å spise frokost i 1950. Jeg har tidligere her på bloggen skrytt høylytt av dette stedet men erfaringene da baserte seg på et besøk gjort på en lørdag klokken 10. Vi var nå spent på hvordan Dinern var klokken 07.00 en mandag morgen. Ville servicen og maten være like god som på en lørdag?

Vi troppet opp kl. 07.00 og en blid servitrise sjenket kaffe og tok våre bestillinger. Jeg bestilte Egg Benedict og helmelk. Hva skal jeg si? Servitrisen: Topp. Maten: Topp. Kaffe: God og i ubegrensede mengder. Ventetid på maten: 40 minutter!!!

Det nytter rett og slett ikke. Det er greit at maten var god men det skal ikke ta 40 minutter å posjere et par egg, røre sammen en hollandaisesaus og fritere noen chips. En lørdag formiddag er dette "greit" fordi man gjerne har god tid og godt kan sitte og kose seg litt men en mandag morgen med snaue 5-6 gjester i lokalet? Da må ting gå fortere!

Jeg håper inderlig at Nighthawk Diner får orden på dette for jeg vil så gjerne bli stamkunde der! Inntil videre tilgir man noe fordi stedet er så forbannet sjarmerende og nylig har åpnet men dette må det bli orden på!

Men som sagt; meget god Egg Benedict!

Les Lektor Thorsens tanker rundt samme besøk på hans blogg Stuertsyndromet.

Lektor Nordskog forakter russetiden høyt og inderlig

Norges fremtid...

Det er blitt 22. april og en masse tredjeklassinger i Norges videregående skole har begynt å gå rundt i uniform. Nei, de har ikke blitt med i en fascistisk gruppe (selv om de har alle signifikante kjennetegn på en slik bevegelse), de har startet russefeiringen. Jeg tror jeg er tilbøyelig til å stemme på nær sagt hvilket som helst parti som lovte å forby denne idiotiske skikken. Det er en slik stupiditet i denne feiringen at ord blir fattige.

La meg ta det punktvis:
1. Man feirer ingenting på forskudd. Ingen pakker ut gavene til jul 3. desember. Men russen feirer en avslutning de ennå ikke har opplevd.

2. Det er ingenting å feire. En russ har gått igjennom 12 års skolegang som vedkommende har RETT til å ha! Hva er imponerende med det? Ingenting.

3. Russetiden er ødeleggende for karakterene. Bare fraværet fra undervisningen i seg selv er ekstremt ødeleggende. Når russ i tillegg drikker hver eneste dag, pådrar seg sykdommer, fryser og ikke sover ordentlig sier det seg selv at prestasjonsnivået synker noe enormt.

4. Russetiden er en orgie i hærverk, offentlig fyll og ødeleggelse. Noen får minner for livet de ville gitt alt for å slippe å ha.

5. Russetiden er essensielt umoralsk i all sin narcissisme. Den er et symptom på et samfunn som ikke lenger vektlegger hardt arbeid, skikkelig oppførsel og selvdisiplin.

6. Skolene i Norge burde ha gjort alt for å sabotere og ødelegge russefeiringen, det er skolens jobb å være gammeldags og moralsk. Den skal være en gledesdreper. (Da blir det også mer gøy å være russ!) Men nei, skolen i Norge legger ting til rette for russen! Den skal hjelpe til med selvødeleggelsen! Er det rart at karakterene stuper da?

Når jeg klager på russen sier elevene til meg:"Men du var jo russ selv, Stian!" Da sier jeg: "Ja, men russefeiringen for tyve år siden har like mye å gjøre med denne feiringen som en pistol har å gjøre med en atombombe." Det verste er at det er sant...

"Ludvigsen" fra Knutsen og Ludvigsen er død

Lektor Nordskog besøker en tidsmaskin

I Seilduksgaten på Grünerløkka ligger en tidsmaskin. Den heter The Nighthawk Diner og er intet mindre enn et forsøk på å være en kopi av en tradisjonell diner i USA på trettitallet. Det er inspirert av det berømte maleriet av Edward Hopper som heter "Nighthawks at the diner" og Tom Waitz sin plate med samme navn.


Jeg har fulgt med på dette stedet og prøvd å få skvist inn et besøk dit den siste tiden. På lørdag morgen lyktes det og lektor Nordskog og hans hjertes utkårede pluss to andre gode venner satte seg ned for å spise frokost der klokken 10.

Jeg var fryktelig spent og jeg ble ikke skuffet. Interiøret var perfekt. Jan Vardøen har gjennomført sitt konsept til minste detalj. Alt har klaffet; serveringspersonellets uniformer, fliser på badet, bord, stoler, de maskinskrevne menyene, ALT!

Men hva med maten?
Jeg bestilte meg en frokost med french fries, egg, bacon, pølser, chili con carne, toast, blåbærsyltetøy og et stort glass melk pluss kaffe. Kaffen koster kr 25 og du får så mange påfyll du vil ha! Frokosten ellers kom på kr 120.

Den søte servetrisen (som forøvrig kom fra Minnesota, USA, sånn bare for å gjøre det hele perfekt!) var raskt på pletten med maten og det var kjempegodt!

Vi ble sittende to timer på stedet, drakk mer kaffe, pratet, drakk mer kaffe og nøt atmosæferen. Der jeg satt var jeg glad jeg hadde på meg hvit skjorte og sort slips. Jeg så meg rundt og oppdaget at jeg ikke var den eneste. Noen korte øyeblikk hadde man virkelig følelsen av å være mange tiår tilbake i tid, dvs helt til noen med allværsjakke og fotformsko gikk forbi... Som en anmelder har skrevet i begeistring; man tar seg i å se etter FBI-agent Dale Cooper og man synes nesten man hører hans:"Damn good coffee..." Her kunne han fått servert sin "bottomless cup of coffee" og "Eggs benedict".
Eggs Benedict
Oppskrift på Eggs Benedict her.


For et sted! For en atmosfære! For en nydelig mat! Jøss så begeistret jeg er! Hipp Hurra for Jan Vardøen og The Nighthawk Diner! Her skal jeg gå så ofte jeg kan.

I anledning "iPAD"

Nok en tur til Berlin får Lektor Nordskog til å reflektere over "bomaskiner"

Sosialistisk frise i Karl Marx-allee: "Mennesket beseirer tid og rom" Yeah, right...

Lektor Nordskog tok seg en tur med gode kamerater til Berlin i påsken. Det var pokker så fint og Berlin var herlig som alltid. (I parantes bemerket, en spørreundersøkelse i England viste at briter så på Tyskland som verdens kjedeligste land. Jeg er i og for seg mest overrasket over at britene VISSTE at Tyskland er et land! For et ufyselig folkeslag britene har blitt; en te-drikkende, urenslig og fish-and-chips-karry-etende ekkel gjeng. Nåvel, nok om det...)

Nordskog hadde noen fantastiske dager der og rakk mye rart. Det ble museum, minnesmerker, historie, fantastisk mat og drikke og mye annet. Særlig rester fra DDR-tiden fascinerer Nordskog enormt. Derfor tok vi en solid runde for å se på relikvier fra 1949-1989.

Enda en sosialistisk frise i Karl Marx-allee; denne gang på Haus des Lehrers: "Vårt liv" heter det. Ja, det hadde vært flott hvis livet i DDR hadde lignet på dette...

En ting jeg denne gang reflekterte over var vårt forhold til "bomaskiner". Vi fra vesten assossierer alltid stygge, ensartede og grå blokker med de land som for tyve år siden var sosialistiske. På torsdag tok jeg en tur til et av de områdene i Tyskland med flest slike blokker, eller "Plattenbauten" som det het i DDR; nemlig Marzahn. Det tar en halvtime med S-bahn fra sentrum og så er du der; området med mest kriminalitet og ustabilitet i Berlin, i alle fall om du skal tro offisielle statistikker. Særlig områdets 20 000 russere utmerker seg på kriminalitetsstatistikken.
Nå vel, dette så vi fra S-bahn:
Plauttenbauten i Marzahn

Jeg må bare si: Er dette stygt?

















Flere blokker















Inngangsparti








For meg så virker det som at DDR-diktaturet bygde alt annet enn uniformt, snarere tvertimot; det er store forskjeller selv i grupper av blokker som ligger svært nær hverandre.Dessuten hører det med til historien at blokkene nok ikke var så rene og pene dengang kommunistene styrte...





Mosaikk i Marzahn fra kommunisttiden: Ingen tagging!









Jeg syntes blokkene i Marzahn var flotte. Det virket som et bra sted å vokse opp, i alle fall de områdene vi så på. Av og til så ser man det man ønsker å se. Vil man se et uniformt menneskefiendlig blokklandskap så ser man det. Denne gang så jeg noe annet og jeg greide å se forbi det faktum at de røde fascistene i SED bygget dette området i rasende fart for å få gjort noe med boligmangelen i landet. (DDR fikk til slutt dekket boligbehovet, men da var staten bankerott...)

Jeg forventet at området jeg kom til skulle være grått, stygt og ensartet for det er slik jeg har blitt presentert for østblokklandene helt fra jeg var liten. Derfor blir jeg overrasket når det er uensartet, farverikt og koselig, for det er ikke slik jeg forventer at det skal være.

En venn av meg fortalte at han en gang hadde tatt med seg sin mor på DDR-museum i Øst-Berlin. De gikk der forbi en utstilling som viste et typisk kjøkken fra DDR på syttitallet og hans mor utbrøt:"Se, sånn bodde de altså!", hvorpå min venn svarte; "Ja, mamma, akkurat som oss...!

Det de så på var et typisk syttitallskjøkken som like gjerne kunne stått i Oslo som i Øst-Berlin, men det er fort gjort å ikke se slikt når man vet at det er rester av et diktatur man ser på. Alltids tankevekkende for oss som elsker historie, hvordan skal vi unngå at våre ideologisk farvede briller forvrenger synet vårt?

Klikk her for et panoramabilde over Marzahn.